Et lite frø

Det var et frø i Guds sterke hånd,

Et lite frø som han ville skulle vokse.

Det frøet det var deg,

du lille menneskebarn,

som Gud ga styrke,

kraft og ånd,

for at du skulle gro

i en hage stor og vakker.

Et unikt frø som ble til deg,

noe ingen andre frø heller kunne klare.

Du ble en blomst så vakker og så pen,

og en skjønnhet i hans hage.

En egen blomst med egen duft

som av Herren lar seg behage.

For Gud så er du lett å se,

for du er blomsten med den varme fargen

Og den gode duften din,

den har bare du,

der du står som et senter midt i hagen.

Gud plantet deg med stødig hånd

i et bed fylt av de nydeligste blomster.

Sammen dere nå vokser tett,

til nytte og til glede.

Alle har sin egen skjønnhet,

alle har sin egen farge

som de av lar seg prege.

Forstå at Gud trenger alles kulør

for at det fortsatt skal være en vakker hage.

Så ta vare på hvert et frø.

Ta vare på hver en plante.

Rykk dem ikke opp med rot.

Tråkk heller ikke oppi bedet.

Forstå at alle blomster har sin egen duft

og en farge som er Gud til glede